Hvem har egentlig skylden for IT-skandalene?

Skrevet av Bendik Bygstad, professor ved NITH

Vi som arbeider med IT i utdanning og næringsliv, vet hvor avhengig samfunnet er blitt av nettverk og systemer.  Hver dag, hele året. Når det oppstår problemer, blir konsekvensene stadig mer alvorlige, og det ropes om ”IT-skandaler” i media.

Vi IT-folk skal selvsagt ta vår del av ansvaret for disse. Men ofte er skandalene misforstått. I media får man ofte inntrykket av inkompetanse og udugelighet hos utviklere og leverandører. Jeg mener at dette gir et uriktig bilde, og at årsaken er en annen. Ta disse eksemplene:

Den nye straffeloven må utsettes i flere år pga. dårlige datasystemer. Politidirektoratet sier at et den nye straffeloven ikke kan tre i kraft før et nytt straffesakssystem er på plass. Dette vil koste opptil 2 milliarder kroner og vil forhåpentlig være ferdig i 2015.

Problemer i NAV. Riksrevisjonen godkjenner ikke NAVs regnskap for 2009 pga. feil i datasystemene, noe som bl.a. har ført til feilutbetaling av pensjoner.

Tog- og datatrafikk stanset fullstendig pga. kabelbrudd ved Oslo S. Den 27. november 2007 ble en høyspenningskabel skadet ved gravearbeid i Fred Olsens gate. En time senere ble en annen kabel skadet av brann i en kulvert ved Oslo S. Dette førte til 20 timers togstans på Østlandet og stanset all datatrafikk til 25 000 Internett-kunder.

Flexus-systemet i Oslo er lite vellykket. Systemet skulle spare Oslo kommune for 400 millioner, det skulle være i full drift (og automater var på plass) i 2005. Nå anslås de totale kostnadene til over 600 millioner og ser ikke ut til å gi noen økonomiske gevinster.

Hva har disse sakene felles?

De viser hvor komplekse mange IT-løsninger er, hvor avhengig samfunnet er av IT, og hvor sårbare vi er når ting går galt. Dette fører bl.a. til at planlagte reformer mislykkes fordi de krever for store endringer av eksisterende løsninger (NAV), og at samfunnsinstitusjoner blir lammet når løsningene svikter (Oslo S). Men disse eksemplene viser også noe annet, nemlig at forståelsen for disse problemene er svak hos samfunnets beslutningstakere. Politikere og forvaltningstopper synes å tro at a) alt er teknologisk mulig, at b) IT er kun et verktøy og at c) teknologien må (og kan) styres og tilpasses samfunnets behov.

Men virkeligheten er en annen: Det ligger en innebygd risiko for feil og avbrudd i alle IT-løsninger, og sårbarheten er knyttet til mange andre forhold enn bare teknologien. Hovedproblemet er en økende teknologisk og organisatorisk kompleksitet i våre løsninger, der alt henger sammen med alt, og samfunnets spesialisering fører til at ingen har oversikt over helheten. Økt kompleksitet øker sannsynligheten for feil samtidig som konsekvensene av feil blir mer fatale. Mer samhandling krever økt integrasjon mellom systemer – hvilket medfører større kompleksitet. Økt integrasjon øker sikkerhetstrusler som større fare for at data kan komme på avveie, flere muligheter for innbrudd i og sabotasje av systemene, etc.

Konklusjon: Istedenfor å gjøre samfunnet stadig mer komplisert – med tilsvarende sårbare IT-løsninger – bør vi forsøke å gjøre samfunnet vårt enklere og mer robust. Her er tre forslag til å gjøre livet lettere for både IT-folk og alle andre.

1. Lovgivning og organisering må utarbeides sammen med teknologien
Omorganisering og lovgivning må utformes og implementeres sammen med IT-løsninger. Som eksemplene med NAV og den nye straffeloven viser, er det meget uheldig å iverksette reformer uten at teknologien er en del av løsningen. Den nye straffeloven burde derfor utarbeides samtidig som man foretok den nødvendige endringen av IT-løsningen. I denne prosessen måtte ikke bare systemene tilpasses loven, men man burde faktisk tilpasse loven til hvilke endringer i IT-løsningene som kunne realiseres.

2. Enkelhet
Robusthet og enkelhet må bli en del av kravene til våre samfunnsmessige løsninger. Dette er i strid med tidens strømninger, både politikernes trang til å lage komplekse rettighetsordninger, og til IT-bransjens evne til å lage tilsvarende systemer. IT er en fleksibel teknologi, men ikke uendelig fleksibel. Det enkle er ofte det beste, også i IT-løsninger.

3. Unngå megaprosjekter
Vi må unngå megaprosjektene, som de som er beskrevet ovenfor. De er farlige på flere måter; de er i seg selv en prosjektrisiko fordi de er så store, langvarige og uoversiktlige, og slike prosjekter lager oftest svært komplekse løsninger fordi det er så mange ulike behov som skal tilfredsstilles.

Hvem vil ansette meg når jeg er ferdig med studiene?

Skrevet av Oddbjørn Skauge,  student spillprogrammering NITH.

Hvor kan jeg få jobb? Hvorfor vil noen ansette meg? Hva har jeg å tilby dem? Hvor skal jeg begynne?

Alle disse spørsmålene opptar svært mange studenter. Mange kommer rett fra videregående og har ingen eller liten jobberfaring. De kan fort føle seg små i en stor jungel full av arbeidsgivere med mye makt!

Ikke la deg lure! Det er du som sitter på makten og nøkkelen til å oppnå det du vil! Spørsmålet du skal stille deg selv er ingen av de tidligere nevnte. Spørsmålene du skal stille er:

Hva vil jeg jobbe med? Hvem tilbyr dette? Hva har de å tilby meg?

Vi er IT- studenter. Vi er svært ettertraktet. De slåss om oss. Det er vi som bestemmer!

For å bygge oppunder mine påstander vil jeg gjerne gi deg et eksempel. For kort tid siden stilte nemlig også jeg de gale spørsmålene. Jeg tok en jobb ved siden av studiene for å få relevant erfaring. Siden jeg nå er en gammel “gutt” på 35 år, tenkte jeg at det kanskje ville være vanskelig for meg å få jobb etter studiene.

Jobben jeg tok passet dessverre ikke for meg, så jeg sluttet. Da begynte hodet mitt å jobbe for fullt. Jeg måtte finne på noe lurt. Jeg måtte ta saken i egne hender og finne ut hvor jeg ville jobbe og hva jeg ville gjøre. Å finne et godt hovedprosjekt måtte være et godt utgangspunkt.

Første steg var å spørre diverse studieforelesere på NITH om hvilke firmaer som tilbød arbeidsoppgaver som kunne passe for en spillprogrammerer. De hadde mange gode tips på dette. Motivasjonen var stor da det kort tid etter skulle være karrieredag på NITH. Det første som skjedde denne dagen var et fordrag om hvordan man skulle opptre og presentere seg selv. Skulle vi selge oss selv til ulvene som stod der ute og ventet på oss? Var det firmaene som bestemte? Vel, mitt inntrykk da jeg kom ut var motsatt. De grep fatt i deg så fort de fikk sjansen! Ulver var de, men ikke på den måten det ble sagt på foredraget. De trengte folk alle firmaene. Å dele ut CVen min var som å dele ut godteri til barn! Jeg hadde flere mailer og tilbud om sommerjobb etter få dager. Men dessverre ble jeg skuffet da det ikke var et eneste firma som tilbød noe av det jeg kunne tenke meg! Skulle jeg atter en gang bite i det sure eplet og ta til takke med noe jeg ikke ville gjøre? Nei takk!

Jeg fant ut at jeg måtte oppsøke et av disse firmaene jeg var nysgjerrig på. Valget falt på Kongsberg gruppen. Ut fra hjemmesidene deres så det ut som de drev med mye spennende. Jeg fikk tak i mail- adressen til Eirik Malterud, program manager S&T(simulation & training), i Kongsberg gruppen. I en mail fortalte jeg om en dyktig gjeng med studenter fra NITH som kunne tenke seg et møte med han, for å diskutere en mulig hovedoppgave. Mailen inneholdt også fagene vi hadde hatt, fagene vi skulle ha og hvordan prosjektet ville foregå. Videre la jeg ved min CV og en utskrift av karakterene mine.

Det tok ikke lang tid før jeg fikk til svar: ”Jeg tar gjerne et møte med dere angående en mulig hovedoppgave.” Videre ble det noen mailer frem og tilbake for å avtale tidspunkt. Syv nysgjerrige spillprogrammerere dro på tur til Kongsberg, og vi var alle spente. Navneskilt til alle mann lå klare og ventet på oss i vakta. En vaktbil kjørte oss til bygningen vi skulle ha møtet. Der ble vi møtt av hele 5 personer. De skulle ha møte med oss! Det var direktøren, markedssjefen, linjesjefen, prosjektleder og programmeringsguruen deres.

Vi begynte med en bedre lunsj for å bli kjent med hverandre. Deretter gikk turen videre til et stort møterom. Der ble det holdt en lengre presentasjon av Kongsberg gruppen spesielt med tanke på oss. De hadde forberedt seg godt, lest om NITH, og de hadde slides der de sammenlignet spillbransjen med deres egen. Programmeringsguruen deres hadde 14 år fra Funcom! Han spøkte med om de ikke bare kunne ansette oss med en gang. Jeg kunne se det lyse fra mange av studentenes øyne. De likte det de så, hørte og følte. Hva følte de? De følte seg viktige og verdsatt! Men det var ikke bare de som glødet. Det var like lett å se interessen for oss fra Kongsberg gruppen. De visste faktisk ikke om NITH før vi tok kontakt med dem. Til tider var de så ivrige etter å fortelle om seg selv at de avbrøt hverandre og konkurrerte om å snakke. Ikke hadde de møtt opp så mange som de gjorde uten virkelig å være interesserte.

Da vi kom til diskusjon rundt en hovedoppgave, kunne vi nesten velge og vrake blant oppgaver. Det manglet masse funksjonalitet i simulatorene/”spillene” deres og de hadde en enorm mangel på ressurser for å få dette gjennomført.

Da vi avsluttet møtet, stilte jeg prosjektlederen et vesentlig spørsmål. Hva syntes han om oss? Han svarte at  å ha tatt et så bra initiativ, kommet dit og gjort et godt inntrykk betydde enormt mye! Vi hadde allerede dekket 2/3 av det som måtte til for en ansettelse!

Vi gleder oss til videre møtevirksomhet med dem og en eventuell hovedoppgave. De ga oss et proft inntrykk og satte stor pris på oss. Ikke lang tid etter vårt møte så hadde HR (rekruttering) i Kongsberg gruppen vært i kontakt med NITH for å vise seg frem. De skal ha en stand i gallerigaten om kort tid. Mitt råd? Møt opp!

Til slutt vil jeg avslutte med det jeg sa tidligere. Du sitter med makta, ikke dem!

Jobbing, engasjement og litt skryt

Skrevet av Christian Møller-Andersen, student ved NITH

Etter mange år i arbeidslivet, dukket det opp en mulighet for meg, slik at jeg kunne starte på en høyere utdannelse innenfor et fag jeg ønsket. Jeg var litt spent på hvordan det skulle bli å studere igjen. Utgangspunktet burde være bra tenkte jeg, etter disse årene i arbeidslivet. Etter en del research fant jeg det beste tilbudet for meg, E-Business på NITH. Dette studiet kombinerer teori og praksis veldig godt, og I tillegg skulle vi utføre bacheloroppgaven ute hos bedrift!

Som sagt tidligere er det noen år siden jeg gikk på skolen. Karakterene mine fra VGS var ikke noe å skryte av, så jeg var spent på hvordan den nye hverdagen ville bli. I starten på første semester, pratet jeg med mange studenter som kunne veldig mye fra før. Det var folk som allerede jobbet som webdesignere, eller hadde programmert java siden de gikk med bleier. Til tider følte jeg meg som en gammel og utdatert selger. Hvordan skulle jeg i all verden klare å følge disse ekspertene?

Det falt meg naturlig å videreføre mine rutiner fra arbeidslivet over til min nye studenthverdag, det innebar blant annet skolejobbing hver dag fra 0800 til 1600. Det meste av skolearbeidet blir gjort innenfor disse tidsrammene, slik at jeg kan bruke fritiden på venner, familie og trening. I forkant av eksamensperioder blir selvfølgelig helger og kvelder også prioritert til øving.

På skolen er mye av undervisningen lagt opp som gruppearbeid. Med mine erfaringer fra arbeidslivet, (stort sett salg) fikk jeg raskt, også i skolesammenheng svar på arbeidsmetoder og metodikk som fungerer, nemlig å jobbe i team hvor man kan dra nytte, og dele kompetanse med andre kolleger.  Selv i fag hvor individuelle karakterer settes, studerer vi i gruppe. Vi fordeler ofte arbeidsoppgaver, og deler kunnskap. Dette er noe vi har hatt stor suksess med foran individuelle eksamener.

I slutten av hvert semester, spesielt i vurderingsperiodene har vi mulighet til å bli kjent med mange nye ansikter. Da er skolen full av “nye” elever som visstnok startet samtidig med oss, og det er mange av dem!  Jeg blir like overasket hvert semester over alle disse selvgående ekspertene, som ikke trenger den faglige veiledningen som mange av oss andre. I motsetning synes jeg de sosiale rammene på skolen legger opp til et godt studentmiljø, og jeg har funnet flere likesinnede sjeler her på NITH. Nøkkelen til suksess for meg har vært kollokviegruppen. Som student settes det krav til egeninnsats og rutiner, og kollokviegruppen vår stiller krav til hvert individ, og man blir ”dratt” med slik at jobben blir gjort på en mer enn tilfredsstillende måte. I tillegg til å dedikere seg faglig, er også fysisk oppmøte en uskreven regel. Vi leser sammen og det blir ofte heftige diskusjoner rundt forskjellige faglige temaer. Alt dette summerer seg opp i gode karakterer når semesteret er over.

I prosjektarbeidene har vi de to første årene jobbet i grupper satt sammen av skolen, og dette har gitt meg mange nye og interessante erfaringer. Blant annet burde  enkelte studenter vurdere å flytte den planlagte spa-ferien til etter prosjektuka, neste gang. Men er man ekspert så er man ekspert. Med støtte i teknologien kan man selvfølgelig jobbe hvor som helst og når som helst.

Jeg synes skolen er flink til å tilpasse seg de individuelle kravene som vi elever har, og miljøet på skolen er fullt av engasjement og kunnskap. For å få maksimalt utbytte av dette fagmiljøet må jeg som student være fysisk til stede og engasjere meg i det som foregår innenfor skolens fire vegger, både faglig og sosialt. Å ta del i dette har gått “automatisk” for min del, og mange av mine medstudenter. I de fleste fagene er selve arbeidet like viktig som resultatet når karakteren skal settes! Jeg mener det sosiale miljøet vi har på skolen skaper faglig styrke.

Mange av oss som går 2. året har allerede klar kurs mot det siste året her på NITH og bacheloroppgaven siste semester. Vi gleder oss, og håper skolen fortsetter det gode arbeidet de allerede gjør for å gjøre oss alle til eksperter.

Lykke til!

IT – et NUSSElig yrke for jenter

Skrevet av Wanda Presthus, doktorgradstipendiat og høgskolelektor ved NITH

Det er fortsatt få jenter som studerer eller jobber med IT. Telefoner til NTNU, Handelsshøyskolen BI, Institutt for Informatikk på Blindern, Dataseksjonen på Ingeniøravdelingen på HiO, samt en tur nedover gangen på min egen skole, avslører at det er under 15% kvinnelige ansatte og studenter på disse utdanningsinstitusjonene.

Hvorfor dét?

Noen vil huske at den første datamaskinen som ble bygget i Norge het NUSSE, og hadde som mange datamaskiner på 1950-tallet et kvinnenavn. Grunnen var at de mannlige fagfolkene så på maskinene som kvinner: mangelfulle og upålitelige. “Det hører også med til historien at NUSSE var oftere til reparasjon enn i funksjon” skriver http://www.nusse.org.

Men det er vel ikke tanken på slike kollegaer som holder jenter borte fra å jobbe med IT? Jeg kan jo begynne med meg selv. Faren min har jobbet med IT siden data ble lagret på magnetbånd, maskinene var høyere enn menneskene som jobbet med dem og Windows fortsatt var et engelsk ord for vinduer. Jeg fikk jobbe der i min arbeidsuke i niende klasse, noe som ga meg lyst til å gå “Datalinjen” på videregående skole på 80-tallet. Men velmenende voksne lullet meg inn på språklinje isteden. “Data høres da vanskelig ut…er det noe for jenter…ta språk isteden, det er alltid nyttig.”

Å bli god i engelsk virket også litt kult, så greit nok. Jeg fikk artium og det ga mersmak på utdannelse. Men kjæreste fikk jeg ikke: det var omtrent 10% gutter av 25 elever i klassen. Bedre gikk det ikke da jeg fikk det for meg at jeg skulle ta fransk grunnfag på Blindern. Her var gutteandelen bedrøvelige 3 av 80 franskstudenter.

Det er altså ikke bare jenter som velger tradisjonelt. Men det er håp: jenter har kommet seg inn i mannsdominerte yrker som advokat og lege. IT er derimot fortsatt et ungt yrke. Det virker kanskje fremdeles usikkert for jenter: hva inneholder egentlig IT, og hva med dotcom-bølgen som viste seg å være skjør som en såpeboble; er dette noe å satse på?

Jeg fikk endelig begynt på Bachelor IT på begynnelsen av 2000. Rett før IT-markedet gikk til bunns, men jeg tok det hele med knusende ro. Faktisk ble det tre behagelige år med god plass på PC-lab’en. Jeg visste at IT ville ta seg opp igjen. Og det har det gjort. Når jeg først var i gang, ble det Master i IT også. Kjempegøy! Nå, tre år etter, underviser jeg selv på Master i IT. Enda morsommere! Men hvor er jentene? IT er ikke bare for nerdete gutter – eller nerdete jenter – som kun motiveres av gigahertz og terrabytes. I tillegg til algoritmer og programmering, finnes design, sosiale medier, e-business, implementering av ferdige IT systemer, økonomi, strategi, ledelse, og mye mer. Og mulighet for kjæreste. Og sjelden kø på dametoalettet.

Hvis du nå som mannlig leser føler deg utenfor, kan jeg minne om at NUSSE er et akronym for Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk, og det høres vel slett ikke så feminint ut? Da jeg pugget engelske gloser på videregående, skrøt ingen gutter av hvor flinke de var til å lage mat. Nå er det et vanlig sjekketriks. Kjønnsrollemønsteret har altså endret seg, men ikke nok. Nå er det på tide at jentene stormer en mannsbastion til. Ok, jentene tok over advokat og lege. Men jusstudiet er langt og kjedelig, og legeyrket er jo bare fullt av syke folk. Nå står IT for tur! Du som jente bør være i stand til å konfigurere hybelens router mens kjæresten din lager sjokoladefondant. Dét er en nusselig fordeling av arbeidsoppgavene.