Ingen grunn til panikk – vi har nemlig etikk! (Men hvorfor følger vi ikke retningslinjene?)

WandaSkrevet av Wanda Presthus,  Høyskolelektor og doktorgradsstipendiat, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole. Tidligere publisert i NextBridges biblogg, 14.12.2012

Etter å ha undervist og forsket på Business Intelligence (BI) siden 2008 lurer jeg på noe. Hvor ble det av etikk, nærmere bestemt forretningsetikk? Når jeg nevner etikk for mine bachelorstudenter, er responsen som oftest glassaktige blikk. Det mumles noe om at de studerer IT, ikke filosofi. Jeg følger med på konferanser og journaler, og det er sjelden et pip om etikk. Interessen begrenser seg til hvordan kryptere og sikre datakilder mot korrupsjon og innbrudd. Etikk selger dårlig. Hvorfor er det slik? Skal vi bry oss? Er det i det hele tatt bryet verd å skrive en blogg om det?

Ja! Fordi: kombinasjonen av lett tilgjengelige data fra sosiale medier, mobilbruk, kortbruk, pluss moderne Business Intelligence verktøy skaper etiske problemer. Mer eller mindre ubekymret bruker vi Facebook, kredittkort, bomringbrikke, nettbutikker og kundelojalitetskort. Og bedriftene fråtser i våre data. De overvåker oss, kategoriserer oss og kommer med supre tilbud tilpasset hver og en av oss. Det å gjøre profitt, forenklet sagt enten ved å 1) øke inntekter ved å sende oss uimotståelig reklame, eller ved å 2) redusere kostnader ved å fokusere på lønnsomme kunder, er i seg selv ikke uetisk (Shultz et al, 1994). Det er *måten* det gjøres på som er diskutabel.

Her er fire eksempler. De to første er etiske problemer angående personvern, det vil si at du mister kontrollen over hva slags data andre har lagret om deg. De to siste adresserer individualitet, det vil si at du behandles ut i fra data om andres meritter, ikke dine egne. En konsekvens er stigmatisering av enkelte grupper som “alenemødre har dårlig økonomi”.

1. eksempel. Det sosiale mediet Facebook.

I april kunne vi lese i Dagens Næringsliv om en amerikansk jusstudent som forespurte Facebook om å få tilsendt all informasjon de hadde om han (Kibar, 2012). Jusstudenten hadde vært medlem i 2 år, hadde 234 venner og var ikke veldig aktiv. Etter en del purring, mottok han 1222 sider i posten. Her hadde Facebook lagret absolutt alt. Han fant igjen data han hadde slettet. Venneforespørsler han passivt ikke hadde akseptert. En liste over e-postadresser han aldri hadde oppgitt til Facebook. Hans egne ansiktstrekk. Turistløypen kjæresten hadde gått i Europa, hvor hun hadde lastet opp bilder via smarttelefonen sin. Artikkelforfatteren skriver lakonisk at selv Nazistene nøyde seg med 1000 sider informasjon av sine motstandere.

Hva er problemet – vi kan jo bare alle mase på Facebook, så får vi utlevert all informasjon om oss? Ulempen er at du får ikke slettet noe. Kanskje klikket du på noe ved en feil en gang, eller kanskje de festbildene blir mindre festlige når du er blitt edru.

2. eksempel. Dagligvarebutikken Target

Bruker du kort når du betaler i butikker, legger du også igjen data, som moderne BI verktøy kan omgjøre til forretningsnyttig informasjon. Slik kan butikker predikere hva du har lyst på før du selv vet det. En anekdote fra Target illustrerer (Hill, 2012). En mann gikk rasende inn butikken og viftet med en personlig reklamekupong: “Min datter fikk denne i posten! Dere mener hun skal kjøpe babyklær? Hun er sytten år og går på videregående. Prøver dere å oppfordre henne til å bli gravid?” Daglig leder beklaget, og ringte noen dager senere for å beklage på nytt. På det tidspunktet hadde datteren forklart at hun faktisk var gravid.

Det etiske problemet her er at man kan bli fristet til kjøp fordi reklamen er tilpasset oss.

3. eksempel. Nettbutikken Amazon

Noe av Amazons suksess skyldes blant annet anbefalinger: “Andre som har kjøpt denne boken før deg har også kjøpt disse bøkene”. Selv når du kjøper noe for første gang på Amazon vil den gi deg “personlige” anbefalinger. Senere vil den huske alt du har kjøpt, og bruke også denne informasjonen til anbefalinger. Så hva hvis du kjøper en bok om brudepiker, slik “Anne” gjorde til sin venninnes datter, som skulle i et bryllup? Andre kunder før Anne har da typisk kjøpt bøker om bryllupsfest, og så barnebøker (Laudon & Traver, 2007). Anne har for øyeblikket ingen bryllups- eller barneplaner, og null interesse av slike bøker. Derfor har Amazon gitt oss mulighet til å klikke på “Dette er en gave” og “Ikke bruk denne informasjonen for anbefalinger”.

Men hvor er: “Slett all informasjon om kjøp jeg har gjort”? Data kan bli solgt til en tredje part, men hva tjener du på det? For et par uker siden skrev Aftenposten om SAS’ Eurobonusprogram. Det vurderes å dele bonusprogrammet med Lufthansa (Dahl & Bruaset, 2012), Vips, så er alle kundedata i hendene på et annet selskap, i et annet land med andre markedsføringsregler.

4. eksempel. Forsikring

At forsikringsselskaper segmenterer sine kunder vet vi. I staten Georgia i USA betaler røykere høyere premie enn ikke-røyker (Turban et al, 2007). Vi godtar at “risikogrupper” betaler høyere premie, som er vanlig i bilforsikring. Det er da bare rett og rimelig at unge gutter, som statistisk sett havner i flere bilkollisjoner enn middelaldrende damer, skal betale mer. Eller at en som kjører en lekker luksusbil betaler mer enn jeg med min elleve år gamle Golf.

Problemet starter når forsikringsselskapene for eksempel kan spå at en person kommer til å utvikle sykdom eller bli ufør, basert på historiske data fra andre mennesker. Dette kan oppnås ved hjelp av BI verktøy som decision tree eller annen data mining. På denne måten kan en sunn og frisk person bli nektet både forsikring og jobb, fordi data om andre personer brukes til å spå denne personens fremtid. Og du kan havne i feil bås – Greit, min far røyker, men jeg er jo adoptert! – uten mulighet til å rette opp det gale datagrunnlaget.

Forretningsetikk og retningslinjer

Med forretningsetikk mener jeg situasjoner som kan oppstå selv om lovverket følges. Å bryte seg inn i konkurrentens lokaler er ulovlig, men ikke å rote igjennom printerutskrifter som kastes i søppeldunken på utsiden. Sistnevnte er pinlig hvis det blir kjent, men ikke ulovlig. Siden grensene imidlertid kan være uklare, har man laget Code of Ethics; et sett med retningslinjer (Rainer and Cegielski, 2011). I USA er den mest kjente fra the Association of Computing Machinery Code of Ethics and Professional Conduct. (ACM), og i Norge har vi The Norwegian Research Ethics Guidelines for Natural Science and Technology (NENT). Begge disse er lett tilgjengelige online.

Med spenning leste jeg igjennom ACMs og NENTs retningslinjer. Begge retningslinjer er sikkert foreldet, tenkte jeg, og de har ikke tatt høyde for moderne BI verktøy og det hav av data vi har i dag. Jeg ble overrasket da jeg fant at alle eksemplene over adresseres av ACM, og noen også av NENT. Paragraf 1.7 fra ACM fortjener å bli gjengitt (mine uthevninger):

1.7 Respect the privacy of others.

“Communication technology enables the collection and exchange of personal information on a scale unprecedented in the history of civilization. Thus there is increased potential for violating the privacy of individuals and groups[…] Furthermore, procedures must be established to allow individuals to review their records and correct inaccuracies. This imperative implies that […] personal information gathered fora specific purpose not be used for other purposes without consent of the individual(s).”

Så jeg ble litt paff. Den salven jeg hadde forberedt, om at noen må se å få revidert disse retningslinjene, rant jo ut i intet. Hva nå, da?

Hva gjør vi nå?

Jeg mener at selv om teknologien fortsetter å utvikle seg, består NENT og ACM mange år til. Spesielt ACM dekker både personvern og individualitet. Så det nytter ikke å skylde på mangel av etiske retningslinjer. Men jeg observerer at det som skjer er ikke i tråd med retningslinjene. Det som er utfordrende med etiske retningslinjer versus lovverket er at man kan ikke bøtelegge eller arrestere noen for overtramp.

En annen tanke er at teknologien blir en buffer, noe som distanserer og ufarliggjør handlingen. Telefonavlytting i gamle dager krevde at klatret opp i mastene, i dag kan man bruke webmining. Et annet eksempel på det er piratkopiering av musikk og film. Man ville ikke drømme om å stjele en fysisk CD eller DVDboks, men å laste ned musikk og filmer ulovlig ved hjelp av PC’en oppfattes som akseptert blant mange grupper.

Uten teknologi ville Facebook 1) antageligvis ikke eksistert, eller 2) kanskje stått utenfor husene våre og frydet seg over følgende i søppelet vårt: mislykkede bilder, uåpnede reklamebrev, gamle postkort fra venner, brev fra det offentlige, blant bananskall og kaffegrut. Ikke særlig verdig? Men det er dette de gjør i dag, hjulpet av teknologien.

Men jeg vil ikke skylde på teknologien, fordi den er nettopp bare verktøy. Samt at teknologien er kommet for å bli, og den medfører fordeler også – hvis du brekker benet på fjelltur, kan redningsmannskapet spore deg opp ved hjelp av mobiltelefonen din. Og hvis du er blodfan av enkelte artister *vil* du ha tilbud om rubbel og bit som denne artisten har gitt ut. Men vi kan vi tenke oss at ansvaret pulveriseres:

BI industrien sier: Vi bare lager BI-teknologien, vi.

Bedriftene sier: Vi bare bruker BI-teknologien, vi.

Konsumentene sier: Vi bare laster opp trivielle data, og vi må jo få handle mat, og bruke mobilen vår.

I sommer skrev Aftenposten at forsikringsselskaper sjekker sosiale medier før de (eventuelt) utbetaler (Skjeggestad & Aspunvik, 2012): “Ali sier til forsikringsselskapet at han er blitt ranet av en mann på krykker. Forsikringsselskapet er skeptiske til den utrolige historien og oppsøker derfor Alis Facebookside for å se om hendelsen er omtalt. Her finner de en link til et troverdig avisoppslag om ranet og vurderer deretter forsikringskravet som berettiget”.

De bruker enkle BI verktøy som webmining og søkemotorer. Forsikringsselskapene mener at hvis du vanligvis skriver om hva du spiser til middag, er det mistenkelig hvis du ikke kringkaster at drømmeferien ble delvis spolert på grunn av innbrudd på hotellrommet.

Da kan vi tenke oss følgende scenario: Hvis en mann på krykker raner til seg kameraet ditt, bør du helst få blogget om det før dagen er omme. Aller helst bør du få *andre* til å blogge om det også, før du henvender deg til forsikringsselskapet ditt. Hva skal til for at dette ikke utvikler seg til det ekstreme? Hvor du for eksempel fremstår mistenkelig hvis du *ikke* deltar på sosiale medier, kun betaler kontant og har engangsmobiltelefon? Vi får dra lasset alle sammen, både BI industrien, bedriftene og konsumentene. Men hvem skal begynne? Og hvordan skal det gjøres?

Oppsummert observerer jeg dette: konsumenters persondata brukes kommersielt av industrien, som detaljhandelen, forsikring, bank og reklamebyrå. Det finnes gode retningslinjer for forretningsetikk. Disse følges ikke per i dag. Jeg ser for meg to årsaker: Ansvarspulverisering og/eller teknologi som en buffer. Hva mener andre på BI-blogg? Håper på innlegg og synspunkter som jeg kan bruke i min videre forskning.

Referanser:

ACM (1992) “ACM Code of Ethics and Professional Conduct.” [online] Availabe at:  http://www.acm.org/about/code-of-ethics (Accessed July 4th, 2012)

Dahl, C.A. & Bruaset, I. (2012) “Eurobonus kan bli solgt til lavpris.” Aftenposten 5. november 2012

Douglas, A. (1979) Ingen Grunn til Panikk – Haikerens Guide til Galaksen: Kagge Forlag, 2003.

Hill, K. (2012) “How How Target Figured Out A Teen Girl Was Pregnant Before Her Father Did.” [online] Availabe at: http://www.forbes.com/sites/kashmirhill/2012/02/16/how-target-figured-out-a-teen-girl-was-pregnant-before-her-father-did/ (Accessed July 4th, 2012)

Kibar, O. (2012) “Facebook uvennen.” Dagens Næringsliv, 26. mai, 2012.

Laudon, K. C., & Traver, C. G. (2007). E-commerce: business, technology, society: Pearson Prentice Hall.

NENT (2008) http://www.etikkom.no/Documents/English-publications/Guidelines%20for%20research%20ethics %20in%20science%20and%20technology%20%282008%29.pdf. (Accessed July 4th, 2012)

Schultz, N. O., A. B. Collins, et al. (1994). “The Ethics of Business Intelligence.” Journal of Business Ethics 13(4): 305-314.

Skjeggestad, H. & Aspunvik, S.G. (2012) “Unge svindlere røper seg på Facebook.” Aftenposten 14. juli 2012

Turban, E., Aronson, J. E., Liang, T.-P., & Sharda, R. (2007). Decision Support and Business Intelligence Systems: Pearson Prentice-Hall.

(Denne bloggen er basert på et paper fra NOKOBIT 2012 konferansen i Bodø)

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under IT og samfunn

Sterkt møte med universitetsansatte som blir forfulgt i sitt hjemland

Skrevet av administrasjonssjef ved NITH, Jan Duvaland

Mandag kveld fikk jeg anledning til å delta ved utdelingen av Universitetet i Oslo sin Menneskerettighetspris for 2012. Den kalles også for Leo Eitinger-prisen, oppkalt etter en jødisk vitenskapsmann som overlevde opphold i tyske konsentrasjonsleirer og senere ble professor i psykiatri ved UiO.

Årets pris gikk til Robert Quinn som stifter av og direktør ved Scholars at Risk (SAR). Dette er en organisasjon som arbeider for å fremme akademisk frihet og for å beskytte truede akademikere.  I autoritære regimer blir det utøvet et stort press for å bringe regimekritikere til taushet. Lærere og forskere blir observert og sjekket, da myndighetene vet at de har store påvirkningsmuligheter overfor sine studenter.

SAR driver både et preventivt arbeid ved å ha observatører i mange land som rapporterer om situasjonen ved universitetene, og de hjelper truede personer ut av landet ved at de får opphold ved et universitet som er med i SAR. En invitasjon til å oppholde seg ved X universitet i Y land kan være den muligheten som en akademiker får for å jobbe i frihet en periode.

NITH er medlem i SAR og som institusjonskontakt var jeg også med på medlemsmøtet for SAR Norge der Robert Quinn var til stede sammen med to professorer og en journalist som er på opphold i Norge gjennom SAR. Det var sterke møter, først med professoren og skuespilleren fra Syria som fremførte en monolog der hun fremstilte en som blir forhørt av landets militærmakt. Minst like sterkt var det å se dokumentarfilmer laget av en journalist fra Iran som hadde vært fengslet flere ganger, og å møte professoren fra Eritrea som før Norgesoppholdet har vært i Tyskland da han blir forfulgt i sitt hjemland.

SAR gjør en stor innsats for ytringsfriheten og har også øyne rettet mot demokratier der akademikere blir fratatt sin frihet ved å bli isolert eller brakt til taushet gjennom mer sofistikerte metoder enn i de autoritære regimene. I noen tilfelle samarbeider de med Amnesty og andre menneskerettighetsorganisasjoner. I Norge er det også et samarbeid med SAIH, Studentenes og Akademikerenes Internasjonale Hjelpefond som for tiden jobber med å få til lignende hospitantordninger for studenter som blir forfulgt for sine ytringer i hjemlandet.

NITH er medlem av SAR og betaler medlemskontingent. Vi vil kunne få besøk av en av de som er på gjesteopphold i Norge gjennom SAR, og som enkeltpersoner kan vi engasjere oss i kampanjer som drives av SAR, f.eks. henvendelser til myndigheter i forbindelse med rettsaker og fengslinger.

Legg igjen en kommentar

Filed under IT og samfunn, Studentpolitikk, Utdanning

NITO studentenes fagkonferanse for IT 2012

Skrevet av Ida Bergum, student ved NITH. Også publisert på nitostudentene.com.

NITO studentene avholdt fagkonferansen for IT 21.-23. september i NITOs konferansesenter. Det var NITO studentmedlemmer fra hele Norge, som går IT relaterte utdanningsretninger. Vi var 29 deltagere, tre representanter fra studentstyret og to fra NITOs sektretariat. Skolene som var representert var: UiT, HiSt, HiÅ, HiB, UiA Grimstad, HiT, HiN, HiØ Halden, HiOA, NITH og UiO.

Fredagen dro vi på besøk til Telenor på Fornebu. Vi ble vist rundt av NITO tillitsvalgte: Harald Stavn. Senteret har over 140.800 kvadratmeter kontorareal med kapasitet til over 7000 arbeidsplasser, 220 møterom, treningssenter, restauranter, cafeer, kiosk, massasje, fysioterapi og mye mer. Vi fikk omvisning på innovasjonssenteret hvor vi fikk se en utrolig kul 3D film om Telenor. På avdelingen for innovasjon forskes det mye på effektivisering av hjelpemidler i helsesektoren med bruk av teknologi. De driver og mye med forskning på NFC (Near Field Communication) og bruk av Smartphones. Til slutt fikk vi presentert Telenor sine satsningsområder i Norge og verden, fikk en innsikt i bedriften og en presentasjon av deres nyeste tilskudd til telenor-familien: Streamingtjenesten Comoyo. Det var utrolig interessant og moro å få en omvisning i det fantastiske bygget og høre alt det utrolige de driver med.

På kvelden dro vi på Peppes og fikk muligheten til å bli bedre kjent.


Lørdag morgen var det tid for presentasjoner fra skolene og studieretningene. Presentasjonen skulle fokusere på de positive, men også de negative erfaringene og utfordringer vi støter på som IT-studenter i Norge. Det var et stort sprik i f.eks praksis i utdannelsen. NITH, HiØ og HIST er skoler som har god kontakt med næringslivet, mens HiOA, HiBu og HiÅ ikke var fornøyd med sitt tilbud om praksis og skolens kontakt med næringslivet. En annen ting som ble nevnt av samtlige skoler er kvaliteten på foreleserne. Noen skoler var totalt sett svært fornøyde, mens andre hadde større utfordringer.

Etter lunsj kom Roger fra UiO for å lære oss om alternativ formidling av matematikk og informatikk. Han bruker praktiske og enkle metoder for å lære bort avansert matte og informatikk. Han hadde med seg et prosjekt han har jobbet med over flere år: «Smarte sjongleringsballer». Sjongleringsballene var programmert med Arduino. Ballene var programmert til å skifte farge når de var i luften, og kunne også bli programmert om til forskjellige instrumenter med lyd. Utrolig kult!

Vi ble på slutten av lørdagen delt inn i team, hvor vi skulle jobbe med å finne tre problemstillinger innen IT utdanningen i Norge. Så begynte plenumsdiskusjonen. De tre problemstillingene som ble diskutert fram var: Øke kvalitet på forelesere, kontakt med næringslivet og bedre/mer konkret informasjon rundt linjene, slik at studentene velger det som er rett studie og skole for dem. På kvelden dro vi og spiste på Venner, og NITH hadde åpnet studentkroa #FuBar for deltagerne på konferansen.

Søndag morgen startet med morgengymnastikk før vi begynte med workshops i regi av Stig Kleven, rådgiver i NITO. Vi ble delt inn grupper, hvor hver av gruppene skulle lage forsiden på Teknisk Ukeblad eller Refleks med et fremtidsbilde av NITO og IT.

På den siste delen av konferansen hadde vi café-workshops. Oppgavene gikk ut på å komme med innspill til hva NITO konkret kan gjøre for å få IT mer på banen. Utrolig mange og gode forslag.

Tilslutt vil jeg takke alle deltagerne på fagkonferansen for IT 2012 og NITO studentene for et utrolig flott og vellykket arrangement.

Legg igjen en kommentar

Filed under IT og samfunn, Studentpolitikk, Utdanning

En hyllest til NITH-studentene

Skrevet av Trine Romskoug, kommunikasjonssjef ved NITH.

Det er tidlig august og veldig stille på NITH. Lokalene  som pleier å være fulle av blide studenter er tomme. Kantina er stengt. Det er tomt for kaffekopper. Alle kontorene rundt meg er tomme. Det er fryktelig kjedelig og på ingen måte slik jeg trives med på jobb. Og det får meg til å tenke.

Det får meg til å tenke på alle de flotte studentene som ble uteksaminert i juni og som vi ikke får hilse på i gangene her denne høsten. Alle de som har hjulpet meg med å markedsføre NITH gjennom tre år. Som nå er voksne og «konsulenter» og jobber for helt andre enn meg. Som ikke vil komme dumpende ned i sofaen på kontoret mitt for å slå av en prat. Ja det er vemodig, og dere er allerede savnet!

Da er det godt å tenke på alle de flotte studentene jeg gleder meg til å møte igjen! Først er jeg lovet at studentrådslederen snart stikker innom med sitt store smil. Så kommer de som har ansvar for studiestart snart på plass. Da skal vi få tatt en siste gjennomgang av fadderuka for å passe på at alt er klart for en heidundrende studiestart for våre nye bachelorstudenter.

Markedsteamet detter nok innom etter hvert som ferien nærmer seg slutt, – disse flotte unge menneskene som har bidratt til at vi i år igjen fyller våre studieplasser. Som vi stadig ser på websidene våre, på facebook eller i annonser på ulike websider. Stolte og blide som alltid!

Og så blir det tid for å ta i mot solbrune kjente fjes blant eksisterende studenter. De som gleder seg over å ha lagt første klasse bak seg, og «endelig» skal begynne på spesialiseringen sin i andre klasse. Eller som er klare for å brette opp ermene og sette i gang med det siste året, der spenning rundt hovedprosjekt vil stå i fokus. Og som jeg skal nyte de siste samtalene med før de også skal ta fatt på arbeidslivet.

Men høstens høydepunkt vil alltid være å ta i mot alle de nye studentene! De som dukker opp litt forkomne og lurer på hva de nå begir seg ut på. Som har store forventinger til oss, akkurat som vi har store forventlinger til dem. Og jeg vet at jeg vil bli godt kjent med mange av de 230 ukjente fjesene jeg ser første dagen. De skal bidra til å gjøre NITH til den skolen den er, enten ved sin faglige styrke eller sitt sosiale engasjement. Eller begge deler. De skal reise rundt på messer og hjelpe med å markedsføre NITH for kommende studentkull. De skal imponere meg med sine studentarbeider. Og de skal sette sine spor igjen, både hos meg og på NITH.

Ja visst har vi mye å glede oss til! Jeg gleder meg til mange morsomme og givende stunder med dere NITH-studenter i det kommende studieåret, både nye og «gamle». Det er dere som gir liv og energi til NITH. Skynd dere tilbake på skolen!

 

2 kommentarer

Filed under Utdanning

Business Intelligence analyse: nye produkter

Skrevet av Wanda Presthus, Høyskolelektor og doktorgradsstudent, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole. Tidligere publisert i NextBridges BIblogg, 15.06.2012.

Lær av skuespilleren Will Smith: gjør nytte av dine data. Oppdag mønstre. Bruk den informasjonen som du synes passer. Som det sto i Computerworld fredag 1. juni: I dag er datamengden så enorm at det gjør ikke noe om kvalitetssikringen ikke er helt på topp, hovedtrekk og trender vil komme tilsyne likevel. Tradisjonelt har Business Intelligence (BI) handlet om beslutningsstøtte for ledelsen i en bedrift ved å tilby pålitelige data. Dette innlegget eksemplifiserer BI analyse på en mindre traust måte, og skaper et rammeverk med ni design for BI produkter.

BI kan være prosess, teknologi eller produkt. Prosessen handler om å gjøre om data til informasjon, så til beslutning og handling. Teknologiene er mange, fra Microsoft Excel, programmeringskode eller applikasjoner fra de store selgere som SAS Institute, IBM, Microsoft og SAP. Produktene spenner fra enkle spørringer, via rapporter og grafer, til visuelle dashboards med avanserte analysemuligheter ved hjelp av data mining. Figur 1 under viser ulike analyseteknikker helt til høyre (Business Analytics, OLAP, dashboards og mer).

Figur 1: Hovedkomponentene i Business Intelligence (Turban et al. 2007, s. 201)

Jeg har en god nyhet: det mangler ikke på data. Figur 1 illustrerer med fem «databøtter» til venstre: fra «POS» (Point of Sale = salgstransaksjoner) øverst til «External Web documents» nederst. Så var det den dårlige nyheten: data må analyseres for å skape verdi. (Davenport et al. 2010) har påpekt dette i årevis, og har en morsom kommentar fra en leder i en stor matvarekjede:

Davenport: “Hva gjør dere med alle dataene dere har fra bank- og salgstransaksjonene, kundeloyalitetsprogrammene og clickstream fra websidene deres?”

Lederen: “Vi lagrer dem på disk. Så overfører vi dem til tape. Tilslutt legger vi dem under et fjell slik at de overleverer atomangrep.”

Davenport: “Men analyserer dere data slik at dere kan ta bedre beslutninger?”

Lederen: “Ikke mye, nei. Men vi vil bli bedre, det er derfor jeg snakker med deg.”

Davenports løsning er å begynne i det små. Prøv å analysere noen data, og se om det fører til bedre beslutninger. Min kollega Bendik Bygstad og jeg har laget ni små design for analyse, med spesielt fokus på data som kan hentes inn fra sosiale medier slik som blogginnlegg og Facebook, clickstream data fra websider, eller mobiltelefoner via hotspots (Presthus and Bygstad 2011). Data kan trekkes ut ved å bruke nettsidens API (Application Programming Interface), som enten ligger på nettsiden (for eksempel Facebook) eller kan fåes ved å kontakte firmaet (som ser på dette som kvalitetssikring av sine data). Google Analytics er gratis, enkel og kan legges inn på enhver nettside som lar deg få lov.

Løselig basert på dimensjonene til Gorry and Scott Morton (1971) og Brobst and Rarey (2003), har vi laget et rammeverk med grad av datastruktur og tidsperspektiv som spenner fra hendelse som har skjedd («I går»), til nåtidshendelse («I dag») og hendelser som kan skje («I morgen»), som vises i figur 2.

Datastruktur/Tid Skjedde i går Skjer i dag Kan skje i morgen
Ustrukturerte data (ingen meta data) 1. Analyse av blogg og rapporter 4. Real time overvåking på sykehus 7.  Smittsom virus prediksjon
Semistrukturerte data (meta data forekommer) 2. Sosiale media analyse 5. “Reality mining” 8. Salgsprediksjon og markedsføring
Strukturerte data (høy grad av meta data og kategorier) 3. Click-stream analyse 6. Dashboard og visualisering 9. Statistisk prediksjon

Figur 2: Ni design for analyse med BI

Til å begynne med (les: 60-70 tallet) var rapportering det enerådende BI produktet, som kun fortalte noe omhva, og til en viss grad hvorfor, om noe som allerede hadde skjedd. «I går» kolonnen har data som samles inn etter at hendelsen har funnet sted. I følge Gartner Group er rapportering fremdeles det største produktet, og har fremdeles stor verdi (se design 1 lenger ned), men i mange tilfeller ønsker man å ha real-time informasjon, slik at vi kan undersøke situasjonen akkurat nå og forhåpentligvis gjøre noe med det: det typiske eksempelet er flyselskapet som ikke vil ta av med tomme seter. Alle som har sett filmen «Back to the Future 2» eller eid aksjer vet hvilken enorm makt det ligger i å vite hva som kommer til å skje. I dette tilfellet fabrikkeres data for å forsøke å spå hva som vil skje, slik at vi kan 1) forhindre at det skjer, eller 2) være forberedt når det skjer. Dette gir oss ni ulike analysedesign, som vises i figur 2. Design nummer 1, 5 og 9 utdypes med eksempler:

Design 1: Analyse av blogg og rapporter

En blogg består av ustrukturerte data, typisk tekst (Inmon and Nesavich 2008), og forteller om noe som har skjedd. Det er likevel mye informasjon og lærdom man kan få ved å trekke ut og studere data fra blogger. Hvis det er mye tekst, kan data lastes inn i et regneark eller i dedikerte tekstminingsverktøy som RapidMiner eller Leximaner. Det vites ikke hva den amerikanske skuespilleren Will Smith (nå aktuell med filmen «Men in Black III», se figur 3), brukte av teknologi, men han forklarte sin megasuksess ved «å lytte til data». Sammen med sin manager studerte han de mest suksessfulle filmene gjennom historien, og gjorde en enkel analyse.

Figur 3: Poster fra International Movie Database (2012) (http://www.imdb.com/title/tt1409024/)

De fant ut at for å bli berømt burde han spille i filmer med 1) action og spesialeffekter 2) noe overnaturlig 3) en kjærlighetshistorie. På bakgrunn av dette valgte han å spille i filmene «Independence Day» og «Men in Black», som begge ble store kassasuksesser. Mr. Smith studerer fortsatt blogger og rapporter på ukentlig basis (Davenport et al. 2010). Skal du ikke bli filmstjerne, men IT-konsulent? Da kan du analysere hva andre mener om det firmaet du har lyst til å søke jobb i, eller hva et firma egentlig ser etter i sine medarbeidere.

Design 5: Reality mining

Reality mining muliggjøres av teknologi i familien automatisk identifikasjon, slik som RFID (Radio Frequency Identification – du har en slik i bompengebrikken i frontruten på bilen din), strekkoder og signaler fra mobiltelefoni (Turban et al. 2011). Varehandel og distribusjon lar sine produkter og pakker “kringkaste sin identitet og tilstedeværelse” (Davenport et al. 2010). Personer med en påslått mobiltelefon eller iPad kringkaster telefonsignaler som kan spores og gjøres om til informasjon. Eksempelvis, hvis du befinner deg i en ukjent by, kan du laste ned en app og få real-time bevegelser fra andre turister, som illustrert i figur 4.

Figur 4: App’en CitySence (Turban et al. 2011, side 642)

Kartet viser hvor du står og hvor andre personer har stått tidligere, samt to steder hvor disse har beveget seg etterpå. Et firma eller et bystyre kan forbedre turisttilbudet ved en slik analyse, og turisten får i større grad skreddersydde forslag.

Design 9: Akademisk prognose

Studenter som velger feil karrière eller avbryter utdannelsen er kostbart både for studenten og samfunnet. På Harvard har forelesere tatt i bruk data mining applikasjonen “Learning Catalytics” (figur 5) som skal hjelpe studenten ved å foreslå medstudenter til å diskutere et matematikkproblem med.

Figur 5: Applikasjonen «Learning Catalytics» (Parry, 2011)

Studentenes museklikk på prøver blir logget og analysert til konkrete forslag som: «Diskutér svaret ditt med Alexis som sitter foran deg, og Emily som sitter til venstre» (Parry 2011). Videre diskuterer artikkelen hvordan data mining kan forutse hvorvidt studenten kan klare å bli sykepleier eller lege. Dette er yrker som noen studenter kanskje velger fordi andre familiemedlemmer har valgt det, og ikke på bakgrunn av studentens egen interesse eller ferdighet. Applikasjonen kan på et tidlig tidspunkt detektere at avgjørende karakterer i et studium vil ikke bli gode nok for å kvalifisere til det valgte studiet, og kan foreslå andre yrker. Kanskje studenten ikke viser tegn på å kvalifisere til lege, men heller til psykolog. En annen mulighet er at studenten viser store kunstneriske ferdigheter og bør heller penses inn på en helt annen retning enn helsevesenet. Som i design 5 bruker applikasjonen her mønstre fra tidligere studenter med tilsvarende emnevalg, karakternivå og hvilke yrker de har valgt seg.

Forhåpentligvis kan dette innlegget motivere til mer analyse av data. Hent frem data som ligger på regneark, i kasseapparatet, under fjellet eller på websider. Forsøk å tenke «utenfor boksen» og se etter trender og mønstre. Det er ikke alltid nødvendig å se hele skogen og alle trærne – for Will Smith holdt det med 10 (ti!) rapporter.

Referanser:

Brobst, S., and Rarey, J. (2003). «Five Stages of Data Warehouse Decision Support Evolution».DSSResources.COM, 01/06/2003. Tilgjengelig på: http://dssresources.com/papers/features/brobst&rarey01062003.html.

Davenport, T. H., Harris, J. G., and Morison, R. (2010). Analytics at Work: Harvard Business Press.

Gorry, G. A., and Scott Morton, M. S. (1971). «A Framework for Management Information Systems.»Sloan Management Review, 13(1), 55-70.

Inmon, W. H., and Nesavich, A. (2008). Tapping Into Unstructured Data: Prentice Hall.

Parry, M. (2011). «Colleges Mine Data to Tailor Students’ Experience». Tilgjengelig på:

http://chronicle.com/article/A-Moneyball-Approach-to/130062/?utm_source=twitterfeed&utm_medium=twitter

Presthus, W., and Bygstad, B. (2011). Conducting Research with Business Intelligence: NOKOBIT, Gjøvik. Tapir Akademisk Forlag.

Turban, E., Aronson, J. E., Liang, T.-P., and Sharda, R. (2007). Decision Support and Business Intelligence Systems: Pearson Prentice-Hall.

Turban, E., Sharda, R., and Delen, D. (2011). Decision Support and Business Intelligence Systems: Prentice Hall.

Legg igjen en kommentar

21. juni 2012 · 07:11

Notes from the Nordic Games Conference

ImageSkrevet av Charles Butler, høgskolelektor ved NITH.

For the benefit of those that were unable to attend the Nordic Games Conference, I’ve compiled a few notes to share.  These are some of the more useful points and lessons that I took away from the conference.  I hope you’ll find something useful or interesting here as well.  As a caveat, all of these notes are from my personal interpretation of the sessions and shouldn’t be considered a perfect representation of the speakers’ intent.

This blogg post contains notes from the following sessions at the conference:

  • Secret identity: How Gearbox Software manages its image, With Randy Pitchford, President, Gearbox Software
  • Building Bastion, With Amir Rao, Studio Director, Supergiant Games
  • Promoting games… on your terms, with Nathan Vella, President, Capy
  • Live Pitch Session, Presented by Richard Phillips and Fred Hasson, Games Capital

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

bill. mrk. Karrieremessias søkes

Skrevet av Stein C. Llanos, doktorgradsstipendiat ved NITH.

23. Mars, det er karrieremesse på NITH. Som underviser er det godt å se at flere av de mest interessante arbeidsplassene i Norge sloss om studentene våre. Men evenementet får snart en bismak. De sloss nemlig ikke om MINE studenter. Jeg ser spilldesignstudenter gå slukøret bort fra bedriftenes stands. Noen ser trist på den tomme plassen der det eneste firmaet som ikke har kommet, det eneste spillselskapet, skulle være.

Når jeg snur meg rundt ser jeg en av mine tidligere studenter komme tassende bort fra den populære standen til Kongsberg våpenfabrikk. «De hadde ikke behov for spilldesignere» forteller han. Da stiller jeg meg i køen, for jeg vil gjerne komme til bunns i hvordan noen som lager simulatorer kan ha fått det for seg at de ikke har bruk for spilldesignere.

«Designet er allerede gitt, vi bare simulerer et eksisterende, skarpt, system», lyder forklaringen fra representanten for Kongsberg våpenfabrikk.

Jeg kan for så vidt godt forstå at det lar seg gjøre å lage en virtuell representasjon av et allerede eksisterende våpensystem også uten spilldesignere, men det å gjenskape oppførselen til det fysiske systemet er jo bare en liten del av det som inngår i jobben med å lage en fullstendig simulasjon.

Dette systemet står nemlig ikke på egne ben, det inngår i en opplæringskontekst som inkluderer en virtuell verden og en forestilling om hva læring innebærer – enten man er bevisst på den er eller ei.

Hele ideen bak bruken av denne typen simulasjon er jo å gi brukeren muligheten for å prøve å feile i realistiske, men ufarlige scenarier. Scenarier som nødvendigvis må designes, både romlig og med hensyn til agenters oppførsel, forhåpentligvis med det mål for øye å gi en best mulig læringsopplevelse. I denne prosessen er det mange spørsmål som melder seg:

  • Hvilke områder skal vi modellere?
  • Hvilke situasjoner er det viktig at rekruttene lærer seg å håndtere?
  • Er disse situasjonene hyppige eller sjeldne, og hvordan vil det påvirke simulasjonen?
  • Hvilke situasjoner presenterer vi for brukeren først, hvilke venter vi med?
  • Hvordan kan simulasjonen underbygge de ønskede holdningene hos soldatene?
  • Hvilke data er viktige å samle inn for å kunne analysere simulasjonen i ettertid?

Dette er nettopp den typen spørsmål en spilldesigner vil ha gode forutsetninger for å besvare. Ikke fordi han eller hun vet alt dette på forhånd, men fordi han eller hun er trent til å stille de riktige spørsmålene til de riktige personene og planlegge og prioritere basert på en helhetlig visjon.

Problemet spilldesignstudentene står ovenfor er todelt: På den ene siden forstår ikke potensielle arbeidsgivere hva studentene kan tilføre bedriften. Samtidig er studentene ofte veldig fokusert på hva de vil bli – spilldesignere, og ikke på hvilke kunnskaper de har og hvordan disse kan være verdifulle bidrag i en bedrift.

Ikke engang innenfor spillbransjen er det alltid like lett å få gehør for behovet for en spilldesigner. På to av stedene hvor jeg har jobbet, tenkte de først at spilldesignere var en luksus man klarte seg uten – de visste jo hvordan spillet skulle være, for de hadde jo sett det for seg inne i hodene sine! Først når de hadde laget noe, og det slett ikke stemte overens med ideene, fant de ut at det nok kunne være greit å ha en spilldesigner likevel.

Når det står slik til i vår egen bransje, tar det nok noe tid å kommunisere verdien av spilldesignerens evner til omverdenen, og det er forståelig at representanten fra Kongsberggruppen ikke riktig kapitulerte, på tross av at jeg gjorde mitt beste for å skyte argumentene hans ned med kraftsalvene mine.

Som spilldesigner må du selge deg selv til kunder som ikke engang skjønner at de trenger det du kan tilby – som noen ganger ikke engang skjønner at det FINNES.

Mange bedrifter bruker betydelige summer på å bygge bro over det som noen ganger kan virke som den bunnløse avgrunnen mellom arbeidslivet og studenttilværelsen. I spillbransjen er det ikke slik. Unge håpefulle renner ned dørene på FunCom og andre store spillbedrifter i håp om å få en fot innenfor. Sånn sett ligner forholdene mer på slik det er i andre kreative industrier som filmbransjen, innen musikk eller litteratur, enn slik virkeligheten er for programmere og E-business studenter.

Også i spillbransjen må noen bygge bro mellom studier og næringsliv, men her ligger byrden i mye større grad på den enkelte student. Det holder med andre ord ikke bare å gjøre det bra i fagene, for så å sitte hjemme og vente på å bli oppdaget. Akkurat som for et band som ønsker å slå igjennom, eller en regissør med en film i hodet, må man også gjøre en innsats for å bli lagt merke til. I denne sammenhengen er det to ting som er spesielt viktige – å skape seg et nettverk og å produsere en portefølje med arbeidsprøver. Det handler om å komme sammen med andre mennesker som komplementerer din kompetanse, har mål som ligner på dine og kan lage spill. Sammen må dere prøve å få ting til å funke, feile, men ikke gi opp, og prøve igjen. Funker ikke gruppen må man ta pent farvel og finne en ny.

Og til de av dere som tør å satse på egenhånd sier jeg som jeg gjorde til studenten som ble avvist hos Kongsberggruppen:

«Du trenger ikke be om lov av de som står oppstilt langs veggen her for å lage spill, de som kan hjelpe deg å realisere drømmene dine er de andre som står igjen midt på gulvet.»

4 kommentarer

Filed under Uncategorized