16. mai 2011 · 12:58
Skrevet av Oddbjørn Skauge, student spillprogrammering NITH.
Hvor kan jeg få jobb? Hvorfor vil noen ansette meg? Hva har jeg å tilby dem? Hvor skal jeg begynne?

Alle disse spørsmålene opptar svært mange studenter. Mange kommer rett fra videregående og har ingen eller liten jobberfaring. De kan fort føle seg små i en stor jungel full av arbeidsgivere med mye makt!
Ikke la deg lure! Det er du som sitter på makten og nøkkelen til å oppnå det du vil! Spørsmålet du skal stille deg selv er ingen av de tidligere nevnte. Spørsmålene du skal stille er:
Hva vil jeg jobbe med? Hvem tilbyr dette? Hva har de å tilby meg?
Vi er IT- studenter. Vi er svært ettertraktet. De slåss om oss. Det er vi som bestemmer!
For å bygge oppunder mine påstander vil jeg gjerne gi deg et eksempel. For kort tid siden stilte nemlig også jeg de gale spørsmålene. Jeg tok en jobb ved siden av studiene for å få relevant erfaring. Siden jeg nå er en gammel “gutt” på 35 år, tenkte jeg at det kanskje ville være vanskelig for meg å få jobb etter studiene.
Jobben jeg tok passet dessverre ikke for meg, så jeg sluttet. Da begynte hodet mitt å jobbe for fullt. Jeg måtte finne på noe lurt. Jeg måtte ta saken i egne hender og finne ut hvor jeg ville jobbe og hva jeg ville gjøre. Å finne et godt hovedprosjekt måtte være et godt utgangspunkt.
Første steg var å spørre diverse studieforelesere på NITH om hvilke firmaer som tilbød arbeidsoppgaver som kunne passe for en spillprogrammerer. De hadde mange gode tips på dette. Motivasjonen var stor da det kort tid etter skulle være karrieredag på NITH. Det første som skjedde denne dagen var et fordrag om hvordan man skulle opptre og presentere seg selv. Skulle vi selge oss selv til ulvene som stod der ute og ventet på oss? Var det firmaene som bestemte? Vel, mitt inntrykk da jeg kom ut var motsatt. De grep fatt i deg så fort de fikk sjansen! Ulver var de, men ikke på den måten det ble sagt på foredraget. De trengte folk alle firmaene. Å dele ut CVen min var som å dele ut godteri til barn! Jeg hadde flere mailer og tilbud om sommerjobb etter få dager. Men dessverre ble jeg skuffet da det ikke var et eneste firma som tilbød noe av det jeg kunne tenke meg! Skulle jeg atter en gang bite i det sure eplet og ta til takke med noe jeg ikke ville gjøre? Nei takk!
Jeg fant ut at jeg måtte oppsøke et av disse firmaene jeg var nysgjerrig på. Valget falt på Kongsberg gruppen. Ut fra hjemmesidene deres så det ut som de drev med mye spennende. Jeg fikk tak i mail- adressen til Eirik Malterud, program manager S&T(simulation & training), i Kongsberg gruppen. I en mail fortalte jeg om en dyktig gjeng med studenter fra NITH som kunne tenke seg et møte med han, for å diskutere en mulig hovedoppgave. Mailen inneholdt også fagene vi hadde hatt, fagene vi skulle ha og hvordan prosjektet ville foregå. Videre la jeg ved min CV og en utskrift av karakterene mine.
Det tok ikke lang tid før jeg fikk til svar: ”Jeg tar gjerne et møte med dere angående en mulig hovedoppgave.” Videre ble det noen mailer frem og tilbake for å avtale tidspunkt. Syv nysgjerrige spillprogrammerere dro på tur til Kongsberg, og vi var alle spente. Navneskilt til alle mann lå klare og ventet på oss i vakta. En vaktbil kjørte oss til bygningen vi skulle ha møtet. Der ble vi møtt av hele 5 personer. De skulle ha møte med oss! Det var direktøren, markedssjefen, linjesjefen, prosjektleder og programmeringsguruen deres.
Vi begynte med en bedre lunsj for å bli kjent med hverandre. Deretter gikk turen videre til et stort møterom. Der ble det holdt en lengre presentasjon av Kongsberg gruppen spesielt med tanke på oss. De hadde forberedt seg godt, lest om NITH, og de hadde slides der de sammenlignet spillbransjen med deres egen. Programmeringsguruen deres hadde 14 år fra Funcom! Han spøkte med om de ikke bare kunne ansette oss med en gang. Jeg kunne se det lyse fra mange av studentenes øyne. De likte det de så, hørte og følte. Hva følte de? De følte seg viktige og verdsatt! Men det var ikke bare de som glødet. Det var like lett å se interessen for oss fra Kongsberg gruppen. De visste faktisk ikke om NITH før vi tok kontakt med dem. Til tider var de så ivrige etter å fortelle om seg selv at de avbrøt hverandre og konkurrerte om å snakke. Ikke hadde de møtt opp så mange som de gjorde uten virkelig å være interesserte.
Da vi kom til diskusjon rundt en hovedoppgave, kunne vi nesten velge og vrake blant oppgaver. Det manglet masse funksjonalitet i simulatorene/”spillene” deres og de hadde en enorm mangel på ressurser for å få dette gjennomført.
Da vi avsluttet møtet, stilte jeg prosjektlederen et vesentlig spørsmål. Hva syntes han om oss? Han svarte at å ha tatt et så bra initiativ, kommet dit og gjort et godt inntrykk betydde enormt mye! Vi hadde allerede dekket 2/3 av det som måtte til for en ansettelse!
Vi gleder oss til videre møtevirksomhet med dem og en eventuell hovedoppgave. De ga oss et proft inntrykk og satte stor pris på oss. Ikke lang tid etter vårt møte så hadde HR (rekruttering) i Kongsberg gruppen vært i kontakt med NITH for å vise seg frem. De skal ha en stand i gallerigaten om kort tid. Mitt råd? Møt opp!
Til slutt vil jeg avslutte med det jeg sa tidligere. Du sitter med makta, ikke dem!