Sterkt møte med universitetsansatte som blir forfulgt i sitt hjemland

Skrevet av administrasjonssjef ved NITH, Jan Duvaland

Mandag kveld fikk jeg anledning til å delta ved utdelingen av Universitetet i Oslo sin Menneskerettighetspris for 2012. Den kalles også for Leo Eitinger-prisen, oppkalt etter en jødisk vitenskapsmann som overlevde opphold i tyske konsentrasjonsleirer og senere ble professor i psykiatri ved UiO.

Årets pris gikk til Robert Quinn som stifter av og direktør ved Scholars at Risk (SAR). Dette er en organisasjon som arbeider for å fremme akademisk frihet og for å beskytte truede akademikere.  I autoritære regimer blir det utøvet et stort press for å bringe regimekritikere til taushet. Lærere og forskere blir observert og sjekket, da myndighetene vet at de har store påvirkningsmuligheter overfor sine studenter.

SAR driver både et preventivt arbeid ved å ha observatører i mange land som rapporterer om situasjonen ved universitetene, og de hjelper truede personer ut av landet ved at de får opphold ved et universitet som er med i SAR. En invitasjon til å oppholde seg ved X universitet i Y land kan være den muligheten som en akademiker får for å jobbe i frihet en periode.

NITH er medlem i SAR og som institusjonskontakt var jeg også med på medlemsmøtet for SAR Norge der Robert Quinn var til stede sammen med to professorer og en journalist som er på opphold i Norge gjennom SAR. Det var sterke møter, først med professoren og skuespilleren fra Syria som fremførte en monolog der hun fremstilte en som blir forhørt av landets militærmakt. Minst like sterkt var det å se dokumentarfilmer laget av en journalist fra Iran som hadde vært fengslet flere ganger, og å møte professoren fra Eritrea som før Norgesoppholdet har vært i Tyskland da han blir forfulgt i sitt hjemland.

SAR gjør en stor innsats for ytringsfriheten og har også øyne rettet mot demokratier der akademikere blir fratatt sin frihet ved å bli isolert eller brakt til taushet gjennom mer sofistikerte metoder enn i de autoritære regimene. I noen tilfelle samarbeider de med Amnesty og andre menneskerettighetsorganisasjoner. I Norge er det også et samarbeid med SAIH, Studentenes og Akademikerenes Internasjonale Hjelpefond som for tiden jobber med å få til lignende hospitantordninger for studenter som blir forfulgt for sine ytringer i hjemlandet.

NITH er medlem av SAR og betaler medlemskontingent. Vi vil kunne få besøk av en av de som er på gjesteopphold i Norge gjennom SAR, og som enkeltpersoner kan vi engasjere oss i kampanjer som drives av SAR, f.eks. henvendelser til myndigheter i forbindelse med rettsaker og fengslinger.

Advertisements

NITO studentenes fagkonferanse for IT 2012

Skrevet av Ida Bergum, student ved NITH. Også publisert på nitostudentene.com.

NITO studentene avholdt fagkonferansen for IT 21.-23. september i NITOs konferansesenter. Det var NITO studentmedlemmer fra hele Norge, som går IT relaterte utdanningsretninger. Vi var 29 deltagere, tre representanter fra studentstyret og to fra NITOs sektretariat. Skolene som var representert var: UiT, HiSt, HiÅ, HiB, UiA Grimstad, HiT, HiN, HiØ Halden, HiOA, NITH og UiO.

Fredagen dro vi på besøk til Telenor på Fornebu. Vi ble vist rundt av NITO tillitsvalgte: Harald Stavn. Senteret har over 140.800 kvadratmeter kontorareal med kapasitet til over 7000 arbeidsplasser, 220 møterom, treningssenter, restauranter, cafeer, kiosk, massasje, fysioterapi og mye mer. Vi fikk omvisning på innovasjonssenteret hvor vi fikk se en utrolig kul 3D film om Telenor. På avdelingen for innovasjon forskes det mye på effektivisering av hjelpemidler i helsesektoren med bruk av teknologi. De driver og mye med forskning på NFC (Near Field Communication) og bruk av Smartphones. Til slutt fikk vi presentert Telenor sine satsningsområder i Norge og verden, fikk en innsikt i bedriften og en presentasjon av deres nyeste tilskudd til telenor-familien: Streamingtjenesten Comoyo. Det var utrolig interessant og moro å få en omvisning i det fantastiske bygget og høre alt det utrolige de driver med.

På kvelden dro vi på Peppes og fikk muligheten til å bli bedre kjent.

Lørdag morgen var det tid for presentasjoner fra skolene og studieretningene. Presentasjonen skulle fokusere på de positive, men også de negative erfaringene og utfordringer vi støter på som IT-studenter i Norge. Det var et stort sprik i f.eks praksis i utdannelsen. NITH, HiØ og HIST er skoler som har god kontakt med næringslivet, mens HiOA, HiBu og HiÅ ikke var fornøyd med sitt tilbud om praksis og skolens kontakt med næringslivet. En annen ting som ble nevnt av samtlige skoler er kvaliteten på foreleserne. Noen skoler var totalt sett svært fornøyde, mens andre hadde større utfordringer.

Etter lunsj kom Roger fra UiO for å lære oss om alternativ formidling av matematikk og informatikk. Han bruker praktiske og enkle metoder for å lære bort avansert matte og informatikk. Han hadde med seg et prosjekt han har jobbet med over flere år: «Smarte sjongleringsballer». Sjongleringsballene var programmert med Arduino. Ballene var programmert til å skifte farge når de var i luften, og kunne også bli programmert om til forskjellige instrumenter med lyd. Utrolig kult!

Vi ble på slutten av lørdagen delt inn i team, hvor vi skulle jobbe med å finne tre problemstillinger innen IT utdanningen i Norge. Så begynte plenumsdiskusjonen. De tre problemstillingene som ble diskutert fram var: Øke kvalitet på forelesere, kontakt med næringslivet og bedre/mer konkret informasjon rundt linjene, slik at studentene velger det som er rett studie og skole for dem. På kvelden dro vi og spiste på Venner, og NITH hadde åpnet studentkroa #FuBar for deltagerne på konferansen.

Søndag morgen startet med morgengymnastikk før vi begynte med workshops i regi av Stig Kleven, rådgiver i NITO. Vi ble delt inn grupper, hvor hver av gruppene skulle lage forsiden på Teknisk Ukeblad eller Refleks med et fremtidsbilde av NITO og IT.

På den siste delen av konferansen hadde vi café-workshops. Oppgavene gikk ut på å komme med innspill til hva NITO konkret kan gjøre for å få IT mer på banen. Utrolig mange og gode forslag.

Tilslutt vil jeg takke alle deltagerne på fagkonferansen for IT 2012 og NITO studentene for et utrolig flott og vellykket arrangement.

En hyllest til NITH-studentene

Skrevet av Trine Romskoug, kommunikasjonssjef ved NITH.

Det er tidlig august og veldig stille på NITH. Lokalene  som pleier å være fulle av blide studenter er tomme. Kantina er stengt. Det er tomt for kaffekopper. Alle kontorene rundt meg er tomme. Det er fryktelig kjedelig og på ingen måte slik jeg trives med på jobb. Og det får meg til å tenke.

Det får meg til å tenke på alle de flotte studentene som ble uteksaminert i juni og som vi ikke får hilse på i gangene her denne høsten. Alle de som har hjulpet meg med å markedsføre NITH gjennom tre år. Som nå er voksne og «konsulenter» og jobber for helt andre enn meg. Som ikke vil komme dumpende ned i sofaen på kontoret mitt for å slå av en prat. Ja det er vemodig, og dere er allerede savnet!

Da er det godt å tenke på alle de flotte studentene jeg gleder meg til å møte igjen! Først er jeg lovet at studentrådslederen snart stikker innom med sitt store smil. Så kommer de som har ansvar for studiestart snart på plass. Da skal vi få tatt en siste gjennomgang av fadderuka for å passe på at alt er klart for en heidundrende studiestart for våre nye bachelorstudenter.

Markedsteamet detter nok innom etter hvert som ferien nærmer seg slutt, – disse flotte unge menneskene som har bidratt til at vi i år igjen fyller våre studieplasser. Som vi stadig ser på websidene våre, på facebook eller i annonser på ulike websider. Stolte og blide som alltid!

Og så blir det tid for å ta i mot solbrune kjente fjes blant eksisterende studenter. De som gleder seg over å ha lagt første klasse bak seg, og «endelig» skal begynne på spesialiseringen sin i andre klasse. Eller som er klare for å brette opp ermene og sette i gang med det siste året, der spenning rundt hovedprosjekt vil stå i fokus. Og som jeg skal nyte de siste samtalene med før de også skal ta fatt på arbeidslivet.

Men høstens høydepunkt vil alltid være å ta i mot alle de nye studentene! De som dukker opp litt forkomne og lurer på hva de nå begir seg ut på. Som har store forventinger til oss, akkurat som vi har store forventlinger til dem. Og jeg vet at jeg vil bli godt kjent med mange av de 230 ukjente fjesene jeg ser første dagen. De skal bidra til å gjøre NITH til den skolen den er, enten ved sin faglige styrke eller sitt sosiale engasjement. Eller begge deler. De skal reise rundt på messer og hjelpe med å markedsføre NITH for kommende studentkull. De skal imponere meg med sine studentarbeider. Og de skal sette sine spor igjen, både hos meg og på NITH.

Ja visst har vi mye å glede oss til! Jeg gleder meg til mange morsomme og givende stunder med dere NITH-studenter i det kommende studieåret, både nye og «gamle». Det er dere som gir liv og energi til NITH. Skynd dere tilbake på skolen!

 

Hvorfor må vi drøfte?

 Av Wanda Presthus, høgskolelektor, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole

På NITH har vi mot slutten av hvert semester en fagevaluering i hvert emne, hvor studenten kan gi foreleser tilbakemelding både i form av tekstlig kommentar og tallverdier. I ERP-systemer, et emne på E-businessprogrammet, mener en student om oppgavene at “…det blir veldig mye drøft drøft og drøft litt til”. Flere som er enig? Lurer du på hvorfor det står “drøft”, eller synes du det er vanskelig å drøfte i oppgaver og prosjektrapporter?

Da jeg gikk på videregående fikk jeg selv angst hver gang det sto “drøft” i en oppgave, og det gikk mange år før jeg egentlig forsto hva dette innebar. Og da det gikk et lys opp for meg, fulgte karakteren etter!

Hva er drøfting?

Har du noen gang googlet det? Det står ganske bra på Wikipedia: Drøfting betyr å ha en diskusjon (du vet: “ja, men…”, “på den ene siden, på den andre siden…”, “hva hvis…”) men du fører alle sider av saken selv. Du blir spurt om å drøfte fordi vi ønsker at du skal være bevisst på alle sider av samme sak, og selv om du ikke nødvendigvis er enig, så må du ha vurdert flere synspunkter. Da blir du også bedre forberedt hvis du blir konfrontert med et synspunkt du er uenig i.

Vis meg konkrete eksempler!

Under finner du en oppgave, med to svareksempler. Hvilken tror du er mest korrekt?

Oppgave: “Drøft fordeler og ulemper med ferdigkjøpte ERP-systemer.”

Eksempel 1: Mange firmaer lager ERP-systemer. ERP applikasjoner fra SAP er stabile, dyre og lite brukervennlige. De brukes mest av store bedrifter, men SAP har laget SAP Business One, som er for små- og mellomstore bedrifter også. Vi leste et case om en stor bedrift, Fox-Meyer, som gikk konkurs etter en mislykket SAP-implementering.

Eksempel 2: Mange synes at ERP applikasjoner fra SAP er dyre og lite brukervennlige. Det finnes mange case som beskriver mislykkede ERP-prosjekter, slik som Fox-Meyer som gikk konkurs etter å ha implementert et SAP-system. På den annen side, så er standard ERP-systemer avanserte verktøy for bedrifters forsyningskjede som igjen muliggjør e-businessløsninger.  I tillegg får man oppdaterte versjoner og brukerstøtte. Alternativet til å kjøpe ERP-system er å utvikle et selv. Fordelen med dette er at man kan skreddersy løsningen til sin bedrift, som kan gi konkurransefordel. På den annen side, selvutvikling er dyrt og risikabelt; norske Ruters mislykkede billettssystem for kollektivtrafikk er et godt eksempel. Men, SAP argumenter for at man kan få det beste fra to verdener; for eksempel, kan man i SAP Business One endre systemet slik at det kan til en viss grad tilpasses hver enkelt bedrift, eller du kan kjøpe det rett fra hyllen og begynne å bruke systemet.

Fasit

Det som står i eksempel 1 er helt korrekt, men det er for kort, og det er heller ikke drøfting, kun en oppramsing av det studenten har lært. Eksempel 2 er et bedre eksempel på drøfting.

Oppsummering

Sagt litt enklere; foreleser ønsker at du skal:

1. lære noe

2. vise at du kan bruke det du har lært

Drøfting kommer inn i trinn 2. Du kan lære å bruke hammer og skrutrekker i trinn 1, men du må drøfte for konkludere om du skal bruke hammeren eller skrutrekkeren for å henge opp akkurat den hyllen på akkurat den veggen. Ja, jeg vet at du ikke går på NITH for å bli snekker, så da bytter du ut med programmeringsspråk, forretningssystemer, plattformer eller det som passer for det programmet du går på, eller oppgaven du skal løse. Lykke til med neste oppgave som lyder “Drøft…” 🙂

 

Nytt studieprogram på NITH – Mobil apputvikling!

Skrevet av Tor-Morten Grønli, førstelektor ved NITH.

Vi engasjerer oss i en verden hvor vi har et høyt informasjonsbehov og vi er informasjonssultne. Vi er blitt vant til konstant å være online, og vår oppfatning av å være tilgjengelig går langt utenfor hva som var tenkbart for få år tilbake. På tidligere utilgjengelige områder legger tilbydere nå opp til at vi kan slukke informasjonstrangen også mens vi er på reisefot. Internett på tog fra NSB og internett på fly fra Norwegian er to eksempler på dette.

Apper brer om seg

Vi blir også stadig disponert for teknologiske innovasjoner, og i løpet av de siste årene har smarttelefoner og nettbrett gitt oss forbrukere en ny hverdag. Apper har gått fra å bli en naturlig del av telefonene våre til å bli en vane. Vi er vant til at det finnes en app for det meste, enten om vi trenger å koke det perfekte egg, holde styr på julegaveshopping eller underholdes. Apper brer om seg til stadig flere plattformer, og gjennom sosiale medier slik som Facebook er vi vant til at det er en naturlig del av hvordan utvidet funksjonalitet tilbys.

Nytt bachelorprogram

På NITH tilbyr vi bachelor- og masterutdanning innen teknologi og design, som Norges eneste IT-høgskole. Vi har til nå hatt sju tilbud innen ulike områder som e-business, design, spill og programmering – alle opprettet og vedlikeholdt i takt med markedsbehov og samfunnsendringer. Fra og med høsten 2012 gleder jeg meg over at vi skal tilby et nytt studieprogram – Mobil apputvikling!

Mobil apputvikling vil ha en teknisk vinkling med forankring i framsideteknologier. Målet er at studenten etter endt studium skal kunne utvikle et mobilt konsept begrunnet, og forankret i et forretningsbehov. Studenten skal selv kunne velge egnet plattform og designe grensesnittet for og implementere dette i en mobil løsning. Daglige eksempler på dette er hvordan vi kan ’tvitre’ et bildet fra Apple iOS, la nyhetsstrømmen fra Facebook ligge sentralt på desktoppen på Android eller ’pinne’ Xbox live kontakter som levende ruter på Start-skjermen på Windows Phone.

Programmerere med sans for design

Innholdet på smarttelefonene er ikke bare i høy grad basert på at det skal tilpasses av brukerne, men innholdet på telefonen skal bli til som et svar på brukerens interaksjon. Aktivt planlegging og deltakelse er sentralt for å kunne legge til rette for slik kommunikasjon og gode opplevelser. Gode programmeringsferdigheter står sentralt for apputvikleren, men like viktig er også forståelse for design og implementering av det som brukeren (kunden) faktisk vil ha. Apps er ikke lenger et fenomen for de spesielt interesserte eller for de få med avanserte telefoner. Det er en teknologi og en kanal vi alle møter og engasjerer oss i. Ett nylig eksempel på dette er musikkbransjens initiativ, ved Spotify, til å lansere apper som en integrert del av opplevelsen i programmet. Studieprogrammet mobil apputvikling følger opp dette med å ha fag som fokuserer på brukeropplevelse, programmering og kommunikasjon.

Former morgendagen

Studentene fra et slikt studieprogram vil være med på å forme morgendagens mobile løsninger. De vil gå ut som spesialister i et marked hvor dyktige programmerere og systemutviklere er svært etterspurt. Med denne kompetansen vil de være høyaktuelle som webutviklere, og i tillegg spesielt rettet mot mobile apper som mobilutviklere og mobil løsningsspesialister. Jeg mener at vi med dette studieprogrammet har lagt til rette for en unik mulighet for deg som liker programmering, som kan se gode løsninger og som vil bruke teknologi for å inspirere og endre vanene til verdens borgere. Til daglig forsker jeg på mobile løsninger og jobber aktivt for å appifisere verden, og jeg gleder meg til å møte dere og bli inspirert av løsningene dere lager!

Tor-Morten Grønli
Nerd | Forsker | Ansvarlig for bachelorstudiene ved NITH

Hva skal jeg gjøre når jeg blir stor?

Skrevet av Glenn Ytterdal, tidligere student ved NITH.

– Jeg tenker aldri på fremtiden. Den kommer tidsnok, sa Albert Einstein.

Mens noen få studenter har fremtidsplanene klare, er nok dette et ordtak som heller få studenter kjenner seg igjen i. ”Finnes det en jobb til meg?” ”Hva kan jeg bli med utdanningen min?” er nok spørsmål med høyere relevans og en kilde til frustrasjon for den store massen. Jeg har troen på at mye av dette grunner i usikkerheten om hva man faktisk kan bruke lærdommen sin til, hvordan en skal bidra til samfunn og arbeid.

Kjenner du deg igjen i dette? La meg da berolige deg med noen ord fra mine erfaringer rundt høyere utdanning og tiden etter.

Personlig synes jeg det har vært en stadig mer krevende overgang i transaksjonene mellom livssituasjonene jeg har vært igjennom så langt. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen var myk, overgangen fra ungdomsskolen til videregående var litt mer krevende, før det virkelig tok seg opp da jeg begynte på høyere utdanning.

Å begi seg ut på høyere utdanning er ingen lekestue. Det er en veldig todelt tilværelse, hvor det på den ene siden krever veldig mye av studentene, og på den andre siden gir veldig mye til studentene. Å være student er uten tvil fantastisk moro og veldig givende. Jeg har stortrivdes gjennom studiene mine på NITH, og det har vært et forberedende steg mot det å ta fatt på karrieren. La meg gi deg et eksempel:

Etter å ha fullført min bachelor i e-business fra NITH våren 2011, arbeider jeg nå i konsulentselskapet Accenture. Accenture er en enormt stor organisasjon som leverer tjenester gjennom et mangfoldig spekter av fag. Dette gav meg muligheten til å sikte meg inn på det jeg ønsket å jobbe med. Gjennom studiet har jeg blitt eksponert for en lang rekke fagområder – og etter intens konkurranse med andre fag fant jeg mitt favorittområde. Jeg landet på et fag jeg kun hadde hatt i ett semester på NITH (Business Intelligence), og jeg husker ofte fra tid til annen at jeg tenkte for meg selv: ”Vil jeg ha noe å bidra med her i arbeidslivet”? Og det tror jeg er en mentalitet mange studenter deler, uavhengig av fagområde. Svaret er: Ja! Det har du!

Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har blitt fortalt at et studium bare er en start, og at det er først når en begynner å jobbe at den virkelige læringen starter. Jeg har også mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har tenkt at dette er vås. Tja, ved ettertanke er jeg vel overbevist om at det ligger noe i disse kloke ordene.

Da jeg kom inn i Accenture, var de første ukene tilbake på skolebenken, men med virkelighetsnære scenarioer og verktøy jeg selv vil bruke i prosjekt. Med en læringskurve som hadde fått Newton til å snu seg i grava, var det en utrolig flott mestringsfølelse. Hadde dette vært mulig uten å studere først? Nei, det tror jeg ikke.

Det er nå, i tiden etter, at jeg ligger våken om natten og endelig kan vedkjenne meg verdien i det jeg tidligere har blitt fortalt og lært. Å studere har gitt meg det grunnlaget jeg trenger for å fungere – og for å fortsette å lære.

Jeg vil tro at min appell til deg som studerer, er ikke å bekymre deg for mye om å prestere i fremtiden. Ikke å bekymre deg for dette nå – men fokuser heller på å få så mye som mulig ut av studiet. Noen vil si at det går hånd i hånd? Kanskje. Jeg tror likevel at hvis du ikke tar deg tid til å nyte studiet, så vil du heller ikke få det meste ut av det, kunnskapsmessig.

Studietiden er en fantastisk tid som kan by på alt mellom undervisning fra doktorgradkvalifiserte til lave ølpriser. Stor som liten vil alle finne en plass i et studentsamfunn, i et mangfold av personligheter og egenskaper som ikke kan beskrives som annet enn en herlig suppe av kloke hoder. Dette er tiden for å knytte til seg livslange venner, for å lære – og for å snekre sammen en pakke som skal gjøre deg både attraktiv og kapabel til å bidra som arbeidstaker.

Er du student? Da er tiden din! Grip den, og gjør det meste ut av den!

Hvem vil ansette meg når jeg er ferdig med studiene?

Skrevet av Oddbjørn Skauge,  student spillprogrammering NITH.

Hvor kan jeg få jobb? Hvorfor vil noen ansette meg? Hva har jeg å tilby dem? Hvor skal jeg begynne?

Alle disse spørsmålene opptar svært mange studenter. Mange kommer rett fra videregående og har ingen eller liten jobberfaring. De kan fort føle seg små i en stor jungel full av arbeidsgivere med mye makt!

Ikke la deg lure! Det er du som sitter på makten og nøkkelen til å oppnå det du vil! Spørsmålet du skal stille deg selv er ingen av de tidligere nevnte. Spørsmålene du skal stille er:

Hva vil jeg jobbe med? Hvem tilbyr dette? Hva har de å tilby meg?

Vi er IT- studenter. Vi er svært ettertraktet. De slåss om oss. Det er vi som bestemmer!

For å bygge oppunder mine påstander vil jeg gjerne gi deg et eksempel. For kort tid siden stilte nemlig også jeg de gale spørsmålene. Jeg tok en jobb ved siden av studiene for å få relevant erfaring. Siden jeg nå er en gammel “gutt” på 35 år, tenkte jeg at det kanskje ville være vanskelig for meg å få jobb etter studiene.

Jobben jeg tok passet dessverre ikke for meg, så jeg sluttet. Da begynte hodet mitt å jobbe for fullt. Jeg måtte finne på noe lurt. Jeg måtte ta saken i egne hender og finne ut hvor jeg ville jobbe og hva jeg ville gjøre. Å finne et godt hovedprosjekt måtte være et godt utgangspunkt.

Første steg var å spørre diverse studieforelesere på NITH om hvilke firmaer som tilbød arbeidsoppgaver som kunne passe for en spillprogrammerer. De hadde mange gode tips på dette. Motivasjonen var stor da det kort tid etter skulle være karrieredag på NITH. Det første som skjedde denne dagen var et fordrag om hvordan man skulle opptre og presentere seg selv. Skulle vi selge oss selv til ulvene som stod der ute og ventet på oss? Var det firmaene som bestemte? Vel, mitt inntrykk da jeg kom ut var motsatt. De grep fatt i deg så fort de fikk sjansen! Ulver var de, men ikke på den måten det ble sagt på foredraget. De trengte folk alle firmaene. Å dele ut CVen min var som å dele ut godteri til barn! Jeg hadde flere mailer og tilbud om sommerjobb etter få dager. Men dessverre ble jeg skuffet da det ikke var et eneste firma som tilbød noe av det jeg kunne tenke meg! Skulle jeg atter en gang bite i det sure eplet og ta til takke med noe jeg ikke ville gjøre? Nei takk!

Jeg fant ut at jeg måtte oppsøke et av disse firmaene jeg var nysgjerrig på. Valget falt på Kongsberg gruppen. Ut fra hjemmesidene deres så det ut som de drev med mye spennende. Jeg fikk tak i mail- adressen til Eirik Malterud, program manager S&T(simulation & training), i Kongsberg gruppen. I en mail fortalte jeg om en dyktig gjeng med studenter fra NITH som kunne tenke seg et møte med han, for å diskutere en mulig hovedoppgave. Mailen inneholdt også fagene vi hadde hatt, fagene vi skulle ha og hvordan prosjektet ville foregå. Videre la jeg ved min CV og en utskrift av karakterene mine.

Det tok ikke lang tid før jeg fikk til svar: ”Jeg tar gjerne et møte med dere angående en mulig hovedoppgave.” Videre ble det noen mailer frem og tilbake for å avtale tidspunkt. Syv nysgjerrige spillprogrammerere dro på tur til Kongsberg, og vi var alle spente. Navneskilt til alle mann lå klare og ventet på oss i vakta. En vaktbil kjørte oss til bygningen vi skulle ha møtet. Der ble vi møtt av hele 5 personer. De skulle ha møte med oss! Det var direktøren, markedssjefen, linjesjefen, prosjektleder og programmeringsguruen deres.

Vi begynte med en bedre lunsj for å bli kjent med hverandre. Deretter gikk turen videre til et stort møterom. Der ble det holdt en lengre presentasjon av Kongsberg gruppen spesielt med tanke på oss. De hadde forberedt seg godt, lest om NITH, og de hadde slides der de sammenlignet spillbransjen med deres egen. Programmeringsguruen deres hadde 14 år fra Funcom! Han spøkte med om de ikke bare kunne ansette oss med en gang. Jeg kunne se det lyse fra mange av studentenes øyne. De likte det de så, hørte og følte. Hva følte de? De følte seg viktige og verdsatt! Men det var ikke bare de som glødet. Det var like lett å se interessen for oss fra Kongsberg gruppen. De visste faktisk ikke om NITH før vi tok kontakt med dem. Til tider var de så ivrige etter å fortelle om seg selv at de avbrøt hverandre og konkurrerte om å snakke. Ikke hadde de møtt opp så mange som de gjorde uten virkelig å være interesserte.

Da vi kom til diskusjon rundt en hovedoppgave, kunne vi nesten velge og vrake blant oppgaver. Det manglet masse funksjonalitet i simulatorene/”spillene” deres og de hadde en enorm mangel på ressurser for å få dette gjennomført.

Da vi avsluttet møtet, stilte jeg prosjektlederen et vesentlig spørsmål. Hva syntes han om oss? Han svarte at  å ha tatt et så bra initiativ, kommet dit og gjort et godt inntrykk betydde enormt mye! Vi hadde allerede dekket 2/3 av det som måtte til for en ansettelse!

Vi gleder oss til videre møtevirksomhet med dem og en eventuell hovedoppgave. De ga oss et proft inntrykk og satte stor pris på oss. Ikke lang tid etter vårt møte så hadde HR (rekruttering) i Kongsberg gruppen vært i kontakt med NITH for å vise seg frem. De skal ha en stand i gallerigaten om kort tid. Mitt råd? Møt opp!

Til slutt vil jeg avslutte med det jeg sa tidligere. Du sitter med makta, ikke dem!